Pregabalin
Pregabalin binder seg til alfa-2-delta-underenheten av spenningsstyrte kalsiumkanaler og demper frigjøringen av eksitatoriske nevrotransmittere i overaktive nervekretser. Sammenlignet med gabapentin er opptaket mer forutsigbart. Det brukes ved nevropatiske smerter og ved generalisert angst.
Det virker med eller uten mat. Sedasjon, svimmelhet og sløvet konsentrasjon er de vanlige tidlige effektene og forsterkes av alkohol og andre døsighetsgivende legemidler, så bilkjøring og maskinbruk krever forsiktighet inntil responsen er klar. Økt appetitt, vektøkning og væskeretensjon opptrer hos noen over lengre tid. Pregabalin skilles ut av nyrene, så kreatinin og eGFR følges og betyr mer etter hvert som nyrefunksjonen svekkes. Det har reelt avhengighetspotensial — sug, doseøkning og misbruk er dokumentert — og brå seponering kan gi søvnløshet, svetting, kvalme, angst eller anfall, så endringer hører hjemme hos den som forskriver.
Oppsøk lege ved hevelse i beina eller rask, uforklarlig vektøkning, ved pust som blir langsom eller anstrengt, eller ved utslett, blemmer eller hevelse i ansiktet. Forverret humør, tanker om selvskading, eller en følelse av å trenge mer av legemidlet enn forskrevet gir også grunn til en samtale.
Referanseinformasjon, ikke medisinsk rådgivning. Diskuter enhver endring med legen din.