TSH, tyreotropin, dannes i hypofysen og forteller skjoldbruskkjertelen hvor mye hormon som skal frigjøres. Fordi hypofysen reagerer på nivået av tyreoideahormon i blodet, beveger TSH seg i motsatt retning av det og er det mest følsomme tidlige signalet på en endring i tyreoideastatus. Verdien sier noe om aksen hypofyse–skjoldbruskkjertel som helhet, ikke om kjertelen isolert.
Ingen målinger for denne markøren ennå.
Forhøyet TSH betyr oftest at hypofysen driver på en skjoldbruskkjertel som produserer for lite — bildet av en underaktiv kjertel, ofte med autoimmun årsak. Lav TSH ledsager oftest et overskudd av tyreoideahormon, enten fra kjertelen selv eller fra en substitusjonsdose som er satt høyere enn nødvendig. Begge retninger kan også opptre forbigående under og etter sykdom som ikke har med kjertelen å gjøre, og en isolert avvikende verdi tilsier derfor ny prøve og vurdering hos lege framfor en konklusjon.
TSH følger en døgnrytme med topp om natten og fall utover ettermiddagen, og gjentatte prøver tas derfor helst på omtrent samme klokkeslett; tidspunktet for levotyroksindosen påvirker den ikke i nevneverdig grad, mens biotintilskudd i høye doser, graviditet og enhver akutt sykdom kan forvrenge den. Den tolkes sammen med fritt T4 og fritt T3, og med TPO-antistoffer og tyreoglobulin-antistoffer når årsaken til en endring er uavklart.
Referanseområdene er generelle verdier for voksne og avhenger av laboratorium, analysemetode, alder og kjønn. Kun til orientering, ikke diagnose — drøft resultatene med legen din.