Natrium er det viktigste positivt ladde ionet utenfor cellene og den viktigste bestemmende faktoren for blodets osmolalitet. Konsentrasjonen gjenspeiler balansen mellom kroppsvann og salt snarere enn den samlede saltmengden, og styres i hovedsak av tørste, antidiuretisk hormon og nyrene. Den sier derfor noe om vannreguleringen og om binyre- og nyresystemene som styrer den.
Ingen målinger for denne markøren ennå.
Forhøyet natrium gjenspeiler oftest et vannunderskudd — utilstrekkelig drikke, feber, kraftig svetting, oppkast eller diaré, eller diabetes insipidus — snarere enn for mye salt. Senket natrium ledsager oftest vannretensjon: hjerte-, lever- eller nyresvikt, inadekvat sekresjon av antidiuretisk hormon, binyrebarksvikt og behandling med diuretika. Markerte forskyvninger i begge retninger påvirker hjernen og følges tett. Ett enkelt resultat i grenseland er en grunn til å ta prøven på nytt og snakke med lege.
Svært høye nivåer av blodfett, protein eller glukose kan senke den målte verdien kunstig, og blodprøve tatt fra en arm som får infusjon, forvrenger den kraftig. Diuretika, ACE-hemmere og desmopressin forskyver alle resultatet, og det samme gjør oppkast og diaré på prøvedagen. Natrium tolkes sammen med kalium og klorid, og ved siden av nyremarkører og, der det er relevant, osmolalitet i blod eller urin.
Referanseområdene er generelle verdier for voksne og avhenger av laboratorium, analysemetode, alder og kjønn. Kun til orientering, ikke diagnose — drøft resultatene med legen din.