SHBG er et transportprotein som dannes i leveren, binder testosteron og østradiol i blodet og styrer hvor mye av dem som sirkulerer fritt nok til å virke på vev. Det måles for å tolke totalnivåene av kjønnshormoner, ikke som et mål i seg selv. Som leverprotein gjenspeiler det også lever- og metabolsk status.
Ingen målinger for denne markøren ennå.
Forhøyet SHBG følger oftest med tilstander med høyt østrogen, overaktiv skjoldbruskkjertel, leversykdom, lav kroppsvekt eller begrenset matinntak; det senker den frie fraksjonen, slik at total testosteron kan se tilstrekkelig ut mens symptomene vedvarer. Senket SHBG ses oftest ved fedme, insulinresistens, underaktiv skjoldbruskkjertel og eksponering for androgener eller glukokortikoider. Utslag i begge retninger endrer tolkningen av et resultat for total testosteron mer enn det står for seg selv. Én verdi utenfor referanseområdet er en grunn til å gjenta prøven og drøfte den med lege, ikke en konklusjon.
Konsentrasjonen forskyves med vekt, alkoholinntak, stoffskiftetilstand og peroralt østrogen, og den er stabil nok gjennom døgnet til at faste betyr lite. Hos kvinner varierer den med menstruasjonssyklusen og stiger markert i svangerskap. Den leses sammen med total testosteron og østradiol, og med LH og FSH når spørsmålet er hvor langs aksen et lavt nivå av frie androgener oppstår.
Referanseområdene er generelle verdier for voksne og avhenger av laboratorium, analysemetode, alder og kjønn. Kun til orientering, ikke diagnose — drøft resultatene med legen din.