Fosfor måler uorganisk fosfat i serum, kalsiums mineralpartner i skjelettet og en bestanddel av ATP, cellemembraner og nukleinsyrer. Nivået bestemmes av inntaket i kosten, opptaket i tarmen og utskillelsen i nyrene under styring av paratyreoideahormon og vitamin D. Verdien sier først og fremst noe om nyrefunksjon og benmineralomsetning.
Ingen målinger for denne markøren ennå.
Forhøyet fosfor gjenspeiler oftest redusert clearance i nyrene, og dessuten underaktivt paratyreoideavev, for mye vitamin D eller omfattende celleoppløsning som frigjør intracellulære lagre. Lave verdier følger oftest etter overaktivt paratyreoideavev, vitamin D-mangel, malabsorpsjon, kronisk alkoholbruk, reernæring etter sult eller fosfatbindende syrenøytraliserende midler. Dette peker på områder det er verdt å undersøke nærmere, og ikke på en diagnose, og lege avgjør hva som skal kontrolleres videre.
Fosfor faller etter måltider og etter karbohydrat- eller insulindrevne forskyvninger inn i cellene, og det har en svak døgnrytme, slik at en fastende morgenprøve er å foretrekke. Hemolyse hever det falskt. Det leses sammen med kalsium, magnesium, alkalisk fosfatase, vitamin D, paratyreoideahormon og nyrefunksjon, ikke sammen med gruppen natrium, kalium og klorid som ligger i samme panel.
Referanseområdene er generelle verdier for voksne og avhenger av laboratorium, analysemetode, alder og kjønn. Kun til orientering, ikke diagnose — drøft resultatene med legen din.