Lipoprotein(a) måler en bestemt kolesterolbærende partikkel som ligner LDL, men som bærer et ekstra protein, apolipoprotein(a), festet til seg. Konsentrasjonen bestemmes i stor grad av arv og holder seg forholdsvis stabil gjennom livet, slik at den sier noe om en arvelig komponent av kardiovaskulær risiko snarere enn om kosthold eller levevaner her og nå. Den måles vanligvis én gang, for å plassere en persons grunnrisiko ved siden av resten av lipidbildet.
Ingen målinger for denne markøren ennå.
Forhøyede verdier gjenspeiler oftest den arvelige varianten som gir mer av denne partikkelen, og er på befolkningsnivå forbundet med tidligere aterosklerotisk sykdom i hjertets kransarterier og med innsnevring av aortaklaffen. Nivåene kan også drive oppover ved nyresykdom, ved underaktiv skjoldbruskkjertel og etter overgangsalderen. Lave verdier har ingen anerkjent helsemessig betydning og regnes ikke som et funn. Et forhøyet resultat beskriver langsiktig risiko, ikke en pågående hendelse, og hører hjemme i en samtale med lege om det samlede risikobildet.
Konsentrasjonen påvirkes knapt av faste, tidspunkt på dagen eller et nylig måltid, men en pågående betennelsessykdom eller infeksjon kan presse den forbigående oppover, slik at et høyt resultat funnet under sykdom er verdt å gjenta når tilfriskningen er fullført. Analysemetodene skiller seg i om de rapporterer masse eller partikkelantall, noe som gjør resultater fra ulike laboratorier vanskelige å sammenligne direkte. Den leses sammen med LDL-kolesterol, ikke-HDL-kolesterol og apolipoprotein B, siden disse beskriver byrden av aterogene partikler som denne kommer i tillegg til.
Referanseområdene er generelle verdier for voksne og avhenger av laboratorium, analysemetode, alder og kjønn. Kun til orientering, ikke diagnose — drøft resultatene med legen din.