LDL-kolesterol er kolesterolet som fraktes av lavdensitetslipoproteiner, partiklene som leverer kolesterol fra leveren til vevene. Det rapporteres fordi det er disse partiklene som avleires i arterieveggene, slik at verdien står for hvor mye kolesterol som fraktes i aterogen form. I de fleste laboratorier beregnes det ut fra de andre lipidmålingene i stedet for å måles direkte.
Ingen målinger for denne markøren ennå.
Høyere LDL-kolesterol gjenspeiler oftest kosthold, kroppsvekt, arv og fysisk aktivitet i kombinasjon, og markert høye verdier reiser spørsmålet om familiær hyperkolesterolemi, særlig når slektninger har vært rammet tidlig. Det stiger også ved ubehandlet hypotyreose, nyresykdom med proteintap, kolestase og enkelte legemidler. Lave verdier er vanligvis uten særlig betydning, men svært lave resultater kan følge med underernæring, leversykdom, hypertyreose eller et arvelig mønster. LDL er en risikomarkør, ikke en diagnose; hva en gitt verdi betyr, avhenger av den samlede kardiovaskulære risikoen, og det er en samtale for legen.
Moderne beregninger tåler en ikke-fastende prøve, men et fettrikt måltid rett før og høye triglyserider gjør den beregnede verdien mindre pålitelig, og akutt sykdom, skade eller graviditet forskyver lipidene i flere uker. Den leses sammen med totalkolesterol, HDL-kolesterol, triglyserider, ikke-HDL-kolesterol, apolipoprotein B og lipoprotein(a), som beskriver partikkelantall og arvelig risiko som LDL alene kan overse. Det er også verdien som følges under lipidsenkende behandling som statiner og ezetimib.
Referanseområdene er generelle verdier for voksne og avhenger av laboratorium, analysemetode, alder og kjønn. Kun til orientering, ikke diagnose — drøft resultatene med legen din.