Blodplatetallet måler antallet små cellefragmenter i blodet som danner den første proppen på et skadested. Det sier noe om blodets koagulasjonsside og om beinmargens produksjon av megakaryocytter, og det inngår i enhver fullstendig blodtelling.
Ingen målinger for denne markøren ennå.
Forhøyede verdier følger oftest etter betennelse, infeksjon, jernmangel, nylig kirurgi eller fjerning av milten, og gjenspeiler sjeldnere en produksjonsforstyrrelse i beinmargen. Lave verdier ledsager oftest virusinfeksjon, alkoholbruk, forstørret milt, autoimmun destruksjon, enkelte legemidler eller redusert produksjon i beinmargen. Verdiene følges også under behandling med platehemmere som acetylsalisylsyre og klopidogrel, med antikoagulantia som warfarin, og med legemidler som selv kan senke platetallet, som valproinsyre og metotreksat; avvik i begge retninger, og særlig lett blåmerkedannelse eller blødning, hører hjemme i en samtale med lege.
Hos noen klumper blodplatene seg i EDTA-røret, noe som gir et falskt lavt tall som et blodutstryk eller en ny prøve i et annet rør avklarer; verdiene stiger også kortvarig etter fysisk aktivitet og faller i svangerskapet. Der gjennomsnittlig platevolum rapporteres, viser det om de sirkulerende blodplatene er unge og store, men finske laboratorier som følger håndbøkene til NordLab og HUSLAB utelater det fra den besvarte grunnleggende blodtellingen som ustandardisert; resultatet leses sammen med hemoglobin og antallet hvite blodceller for å se om én cellelinje eller hele beinmargen er berørt.
Referanseområdene er generelle verdier for voksne og avhenger av laboratorium, analysemetode, alder og kjønn. Kun til orientering, ikke diagnose — drøft resultatene med legen din.