Magnesium måler serumkonsentrasjonen av et mineral som virker som kofaktor i hundrevis av enzymreaksjoner og stabiliserer eksitabiliteten i nerver og hjertemuskel. Det meste av kroppens magnesium ligger inne i cellene og i skjelettet, slik at serum bare gjenspeiler en liten andel. Verdien sier først og fremst noe om opptaket i tarmen og nyrenes håndtering.
Ingen målinger for denne markøren ennå.
Lavt magnesium følger oftest etter lavt inntak, kronisk alkoholbruk, diaré eller malabsorpsjon, slyngediuretika og tiazider, eller langvarig bruk av protonpumpehemmere. Forhøyede verdier er mindre vanlige og gjenspeiler oftest redusert clearance i nyrene eller magnesiumholdige syrenøytraliserende midler og avføringsmidler. Lavt magnesium kan i seg selv hindre kalsium og kalium i å normalisere seg, og derfor kontrolleres det når disse ikke lar seg korrigere. Ett enkelt resultat utenfor referanseområdet tilsier ny prøve og vurdering hos lege.
Hemolyse i prøven hever verdien falskt, siden røde blodceller er magnesiumrike, og et normalt serumnivå utelukker ikke tømte intracellulære lagre. Nylig tilskudd eller bruk av syrenøytraliserende midler forskyver resultatet oppover. Magnesium tolkes sammen med kalium, kalsium (totalt og ionisert), fosfor og nyrefunksjon.
Referanseområdene er generelle verdier for voksne og avhenger av laboratorium, analysemetode, alder og kjønn. Kun til orientering, ikke diagnose — drøft resultatene med legen din.