LH skilles ut fra hypofysen og gir gonadene beskjed om å danne kjønnssteroider: testosteron fra Leydig-cellene i testikkelen, og hos kvinner den midtsykliske toppen som utløser eggløsning og opprettholder gulkroppen. Prøven sier noe om hypofyseenden av den reproduktive aksen. Den leses som et styringssignal, ikke som et hormon med direkte virkning på vev.
Ingen målinger for denne markøren ennå.
Forhøyet LH peker oftest mot redusert produksjon i gonadene, der hypofysen kompenserer, som ved primær testikkelsvikt, ovarialsvikt eller overgangsalder; hos kvinner ses et vedvarende forhøyet forhold til FSH også ved polycystisk ovariesyndrom. Senket LH tyder oftere på at hypofysen eller hypothalamus signaliserer for svakt, noe som forekommer ved hypofysesykdom, høyt prolaktin, sykdom, hard trening, vekttap eller tilført testosteron. Samme verdi kan være normal eller tydelig avvikende avhengig av kjønnshormonet som måles sammen med den. Tolkningen hører hjemme hos lege, og ett resultat er sjelden nok.
LH skilles ut i pulser, slik at prøver tatt etter hverandre er ulike, og hos kvinner er resultatet meningsløst uten syklusdag, siden eggløsningstoppen er mange ganger utgangsnivået. Stress, akutt sykdom og hormonell prevensjon forskyver det. Det leses sammen med FSH og med testosteron eller østradiol, og med prolaktin når begge gonadotropinene er lave.
Referanseområdene er generelle verdier for voksne og avhenger av laboratorium, analysemetode, alder og kjønn. Kun til orientering, ikke diagnose — drøft resultatene med legen din.