Glukose i blodet er kroppens umiddelbart tilgjengelige brensel, holdt innenfor et smalt område hovedsakelig av insulin og glukagon. En fastende måling viser hvor godt denne reguleringen fungerer når det ikke har kommet mat på flere timer, og sier dermed noe om karbohydratmetabolismen og bukspyttkjertelens funksjon. Den er et øyeblikksbilde, ikke et bilde av ukene som har gått.
Ingen målinger for denne markøren ennå.
En forhøyet fastende verdi peker oftest mot svekket glukoseregulering eller diabetes, men den stiger også ved akutt sykdom, stress, steroidbehandling og sykdom i bukspyttkjertelen. Lave verdier er mindre vanlige og ses ved langvarig faste, alkohol, enkelte legemidler og, sjelden, insulinproduserende svulster. Diagnosen bygger på gjentatte målinger og på tilleggsundersøkelser som legen ordner, aldri på ett enkelt tall.
Resultatet avhenger av den faktiske fasteperioden, av søvn, akutt stress og nylig fysisk aktivitet, og det synker i et rør som blir stående for lenge før analyse med mindre det brukes en glykolysehemmer; flere vanlige legemidler, blant dem tiaziddiuretika og betablokkere, forskyver det i moderat grad. Det leses sammen med HbA1c, som gir gjennomsnittet for de siste månedene, og med fastende insulin, C-peptid og HOMA-IR-indeksen når spørsmålet er insulinresistens.
Referanseområdene er generelle verdier for voksne og avhenger av laboratorium, analysemetode, alder og kjønn. Kun til orientering, ikke diagnose — drøft resultatene med legen din.