Fritt T4 er den andelen av det viktigste tyreoideahormonet som sirkulerer ubundet til transportproteiner, og det er den andelen som er tilgjengelig for vevet. Sammen med TSH beskriver den hvor mye hormon skjoldbruskkjertelen faktisk leverer. Den er standardmålet på kjertelens produksjon når signalene fra hypofysen er uavklart.
Ingen målinger for denne markøren ennå.
Forhøyet fritt T4 ledsager oftest en overaktiv skjoldbruskkjertel, enten ved Graves' sykdom, en autonomt fungerende knute, en betent kjertel som frigjør lagret hormon, eller en for høy substitusjonsdose med tyreoideahormon. Lave verdier peker oftest mot en underaktiv kjertel, vanligvis autoimmun tyreoiditt eller følgetilstand etter kirurgi på skjoldbruskkjertelen eller radiojodbehandling, og av og til mot redusert stimulering fra hypofysen. Alvorlig sykdom utenfor skjoldbruskkjertelen kan senke den uten at det foreligger sykdom i kjertelen. Ett enkelt resultat utenfor referanseområdet er en grunn til å ta ny prøve og drøfte den med lege, ikke en konklusjon.
Blodprøven tas før dagens dose levotyroksin, siden en dose tatt noen timer tidligere hever det målte nivået forbigående; biotintilskudd forstyrrer mange immunkjemiske analyser og pauses vanligvis på forhånd. Graviditet, østrogen og akutt sykdom forskyver tyreoideaprøvene, og metodene skiller seg nok fra hverandre til at utviklingen helst følges i ett og samme laboratorium. Den leses først opp mot TSH, med fritt T3 og TPO-antistoffer eller tyreoglobulin-antistoffer i tillegg for å klargjøre mønsteret og årsaken til det.
Referanseområdene er generelle verdier for voksne og avhenger av laboratorium, analysemetode, alder og kjønn. Kun til orientering, ikke diagnose — drøft resultatene med legen din.