Direkte bilirubin er den fraksjonen som leveren allerede har konjugert med glukuronsyre og gjort klar for utskillelse i gallen, målt som den andelen som reagerer uten tilsatt akselerator. Fordi konjugeringen skjer inne i levercellen og utskillelsen skjer gjennom galleveiene, forteller denne fraksjonen om den delen av forløpet som kommer etter opptaket. Trekkes den fra total bilirubin, framkommer den ukonjugerte fraksjonen, og forholdet mellom dem bærer det meste av tolkningsvekten.
Ingen målinger for denne markøren ennå.
En forhøyet direkte fraksjon peker oftest mot svekket utskillelse: obstruksjon hvor som helst langs galleveiene, kolestase inne i leveren, eller hepatocellulær sykdom som er alvorlig nok til å forstyrre gallesekresjonen. Når totalverdien er forhøyet mens den direkte fraksjonen ikke er det, flyttes oppmerksomheten i stedet mot nedbrytning av røde blodlegemer eller mot arvelige varianter i konjugeringen. Lave verdier er uten særlig betydning og tolkes ikke alene. Ethvert forhøyet resultat følges opp med ny prøve og vurdering hos lege framfor å leses som en diagnose.
Verdien måles direkte framfor å beregnes ut fra totalverdien, men hemolyserte eller lyseksponerte prøver gjør den upålitelig; analysemetodene er forskjellige nok til at resultater fra ulike laboratorier ikke alltid er direkte sammenlignbare. Den leses sammen med total bilirubin, som den ukonjugerte fraksjonen beregnes fra, og med alkalisk fosfatase og GGT, som markerer kolestase, mens ALAT og ASAT viser skade på levercellene.
Referanseområdene er generelle verdier for voksne og avhenger av laboratorium, analysemetode, alder og kjønn. Kun til orientering, ikke diagnose — drøft resultatene med legen din.